Reisebrev fra Lady Elliot Island i Australia.
Skrevet av Stefan, reisespesialist i Stockholm.
Jeg sov urolig natten før – jeg ville ikke gå glipp av muligheten til å oppleve dette magiske paradiset i Australia. Egentlig skulle jeg besøkt øya tre dager tidligere, men en storm og dårlig vær satte midlertidig en stopper for planene mine om å dra til den sørligste øya langs det 230 mil lange og unike Great Barrier Reef. Denne gangen var lykken på min side!
Helt siden barndommen har jeg hørt min far og bestefar snakke varmt om Lady Elliot Island, som de besøkte for 30 år siden. Nå gledet jeg meg stort til endelig å få oppleve det selv.
Tidlig opp, en rask frokost og en oppfriskende dusj før taxien hentet meg på hotellet i Hervey Bay. Jeg kunne endelig si: «Take me to the airport.» Jeg var i Australia i slutten av november, og allerede om morgenen var det rundt 30 varmegrader. Hervey Bay er en populær destinasjon for både turister og lokalbefolkningen, men i november er det fortsatt relativt rolig.
Etter en kort taxitur kom jeg frem til flyplassen, hvor jeg sjekket inn ved den private skranken for Lady Elliot Island. Vi var ti reisende som skulle ut til øya, og etter en liten stund ble vi ropt opp av piloten som fulgte oss ut på rullebanen til vårt sølvglinsende propellfly.
Piloten holdt sikkerhetsgjennomgangen ute ved flyet, som var et lite propellfly. Vi steg om bord, fikk klarsignal for avgang og akselererte utover rullebanen. Endelig var vi i lufta – på vei mot paradis!
Mitt eventyr startet i Hervey Bay, men det går også fly til øya fra Bundaberg, Brisbane og Gold Coast. Etter omtrent en halvtime i lufta, mens vi beundret de blågrønne vannmassene under oss, fikk vi endelig øye på målet. Øya ble stadig større jo nærmere vi kom, og etter en runde i luften landet vi.
Rullebanen på Lady Elliot Island går tvers over øya, og propellflyet landet på det grønne gresset – for her finnes det ingen asfalterte veier. Da flyet var parkert i skyggen i hjørnet av landingsområdet, kjente jeg på en helt spesiell stolthet da jeg gikk tvers over plenen mot hovedbygningen. Stolt over å endelig få oppleve dette stedet jeg hadde hørt så mye godt om fra både far og bestefar.
På flyet var det både dagsbesøkende, som meg, og reisende som skulle overnatte i 3–4 netter for å utforske øya og bli med på snorkle- og dykketurer. Frokost og middag er vanligvis inkludert, samt snorkleutstyr, så det er bare å gå rett ut i vannet og begynne å utforske.
Vi fylte ut et skjema der vi krysset av for vår erfaring med snorkling. Jeg valgte «normalt nivå» og tenkte det fikk holde.
Man trenger vanligvis ikke bruke stingersuit her, siden det er svært sjelden med maneter rundt Lady Elliot Island. Derimot kryr det av fargerike fisk og koraller – særlig i den naturlige lagunen på den ene siden av øya, som ofte brukes av barn eller nybegynnere.
Den andre siden, der fyret står, er mer avsidesliggende og har skrånende revformasjoner, i motsetning til den grunne lagunen. Her er det to områder med litt sterkere strøm, hvor man kan snorkle for å se større fisker – som revhaier, rokker og andre nysgjerrige arter som gjerne svømmer bort for å hilse på.
Jeg valgte å bli med en gruppe erfarne svømmere, og hørte spent på instruksjonene fra vår Dive Master, som gikk gjennom sikkerhetsrutiner og plan for turen. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg både utstyr og mot på plass – og bega meg ned i vannet, svømmende langs sikkerhetstauet arrangøren hadde lagt ut.
Strømmen var sterk, og svetten samlet seg under våtdrakten mens tankene mine vandret til hva som kunne skjedd om man ble fanget i en utgående strøm. Fornuften visste selvsagt at man da skal flyte med, ikke kjempe imot, og be om hjelp eller forsøke å svømme skrått ut av strømmen.
Førstegangsreisende til Australia bekymrer seg ofte for haier, krokodiller og kanskje til og med en Tyrannosaurus Rex bare de dypper tåa i vannet. Men vi som har vært her før, vet at det viktigste er å drikke nok vann, bruke solbeskyttelse og myggmiddel – og kjenne sine egne grenser i vannet.
Som en trygg og forsiktig nordboer fra Sverige tok jeg det rolig i starten. Men etter noen minutter i dette krystallklare vannet, omringet av fisker i alle regnbuens farger, vokste motet mitt. Snart fant jeg meg selv litt lenger ut, på dypere vann – alene.
Det var da jeg innså at jeg ikke lenger befant meg i en innsjø i nærheten av Mälaren eller Vättern. For plutselig, i sidesynet, så jeg en hvittippet revhai – rundt halvannen meter lang – som rolig nærmet seg og hilste på før den svømte videre.
Jeg ble ikke redd. Tvert imot kjente jeg en indre ro. Å være i havet, side om side med en rovfisk med sylskarpe tenner, ga meg en dyp følelse av respekt for naturen og hvor verdifull den biologiske mangfoldigheten på denne planeten er.
Etter snorklingen, og en god del saltvann svelget fordi jeg hadde hastet med å velge snorkel, droppet jeg ettermiddagens tur og valgte heller å oppleve øya til fots – og sjekke ut overnattingsmulighetene og restauranten.
Anlegget har også et lite basseng, en suvenirbutikk og en resepsjon for gjester som skal overnatte. Hjertet av anlegget er dykkesenteret, hvor man får utstyr og melder seg på ulike turer. Jeg fikk også være med på en lærerik strandvandring med guide, der vi blant annet så markeringer for hvor havskilpadder har lagt egg – det skjer mellom november og mars (artene er hawksbill, green og loggerhead turtles).
Da dagen gikk mot slutten, var det tid for dagsgjestene å reise tilbake. Jeg gikk igjen over det grønne gresset mot mitt ventende fly, satte meg i setet og hørte det velkjente klikket fra setebeltet. Da vi humpet bortover gresset mot startpunktet, var det én tanke som sirkulerte i hodet mitt – som et mantra fra havets dyp:
TIL DENNE PARADISØYA SKAL JEG TILBAKE!
Kontakt oss hvis du ønsker tilbud på en reise til Australia og Lady Elliot Island.
Les også
Australian Open & Santos Tour Down Under 2027
