De senere årene har korallbleking på Great Barrier Reef fått massiv oppmerksomhet i media.
Når tabloidpressen skal maksimere antall klikk på nyhetssaker, er det ofte viktige nyanser som forsvinner til fordel for vinkling mot kriser og skandaler – så også med korallbleking.
Hva er koraller?
Koraller er strukturer av millioner av små bløtdyr med et hardt skall. Hvert enkelt av de bittesmå dyrene er som en liten anemone, med små tentakler som stikker ut av skallet og «tråler» vannet for spiselige mikroorganismer. I tillegg slipper de inn små alger i skallet sitt. Algen får beskyttelse og perfekte vekstforhold. Til gjengjeld tapper korallen den for deler av sukkeret algen produserer gjennom fotosyntese. Med andre ord en symbiose som tjener begge parter, litt som når planter og sopp i skogen utveksler vann og sukker til fordel for dem begge.
Hva er korallbleking?
Det er et faktum at temperaturen i vannet øker i takt med global oppvarming, som igjen øker CO2-nivået i havet og senker PH-verdien. Dette medfører korallbleking. Det betyr ikke at korallene er døde, men at de på sikt kan dø dersom det ikke kommer en periode med kjøligere vanntemperatur. Lavere PH-verdi gjør nemlig at korallene støter fra seg algene og mister fargen sin – de er ganske enkelt syke. Så snart temperaturen normaliserer seg en periode, vil noen koraller være døde, men majoriteten vil slippe inn algene igjen og fortsette som før med sine karakteristiske farger.
Er korallbleking et nytt fenomen?
Korallbleking har alltid forekommet, men oftere og i større omfang de siste årene. Det vil si at korallene er tilpasset perioder med bleking, og i mange tilfeller er det en nødvendig del av naturens syklus. Det er koraller med «dårlig helse» fra før som dør først hvis blekingen vedvarer, mens de yngre og friskere korallene overlever og får mer plass og mer næring når temperaturen synker igjen. Med andre ord en prosess der naturlig utvalg favoriserer de sterkeste og mest tilpasningsdyktige individene, som på så mange andre områder i naturen.
Hva vil fremtiden bringe for Great Barrier Reef?
Et viktig moment er naturens fantastiske evne til å tilpasse seg endringer. Klima og forhold som har betydning for revenes trivsel har alltid variert på jordkloden, og dyr og planter tilpasser seg og endres kontinuerlig.
Det som gir ytterligere grunn til håp om en fargerik fremtid under vann på Australias nordøstlige kyst er en allianse vi gjerne skulle sett på andre områder også. Ofte har storkapitalen og miljøvernbevegelse motstridende interesser som har en lei tendens til å gå i favør av «pengemakta». Slik er det ikke med tilfellet Great Barrier Reef, her kjemper næringslivet og miljøbevegelsen side om side for samme sak. Det er en mektig allianse som gir håp om løsninger til det beste for revets fremtid.
I sum er det all grunn til å være bekymret for at korallbleking øker i omfang, men det er – heldigvis – et langt mer sammensatt bilde enn det inntrykket som etterlates i tabloidpressen. Og i overskuelig fremtid kan vi mennesker la oss fascinere og nyte synet av denne vidunderlige undervannsverdenen.
Vår kollega Magnus dykket på Great Barrier Reef utenfor Cairns den 6. mars 2020. Under er noen bilder fra dykket:
Les også
10 gode grunner for å dra på bobilferie i Australia og New Zealand
