Reisebrev fra South Australia og Victoria.
Skrevet av Stefan, reisespesialist i Stockholm.
Jeg hentet bagasjen på Adelaides flyplass, gikk til bilutleien, signerte papirene og hoppet inn i min lyseblå leiebil. Etter å ha stilt inn GPS, speil og sete, tråkket jeg på gassen – nå skulle eventyret begynne.
Tidligere hadde jeg kjørt samme strekning, men motsatt vei – fra Melbourne til Adelaide langs sørkysten. Denne gangen ville jeg heller kjøre nordover, gjennom nasjonalparkene, med hovedfokus på Murray-elven, Grampians nasjonalpark og videre til den gamle gullgraverbyen Ballarat og Sovereign Hill – en tidsreise tilbake til midten av 1800-tallet.
Jeg må innrømme at jeg nesten foretrekker venstrekjøring fremfor høyrekjøring. Etter å ha kjørt så mange ganger i Australia føles det nesten mer naturlig. Eller kanskje jeg bare innbiller meg det. Uansett satte jeg kursen mot Barossa Valley, et av landets mest kjente vindistrikter.
Sist jeg var her, i 2018, besøkte jeg flere vingårder og også den kjente kokken Maggie Beer. Nå, sju år senere, var det tid for et gjensyn. Været var strålende – klar blå himmel, sol og 23 grader til tross for at vinteren lurte rundt hjørnet. Etter å ha kjøpt med meg litt godsaker hos Maggie Beer, kjørte jeg videre mot mitt første stopp: det luksuriøse oppholdsstedet The Frames.
Jeg hadde unnet meg to netter her, på en klippe med fantastisk utsikt over Murray-elven – Australias lengste elv. Pakken inkluderte mat, drikke, utflukter og, skulle det vise seg, hyggelig selskap i form av vertsparet Rick og Kathy.
De vokste begge opp i det lille samfunnet Paringa nær Renmark, og hadde først planlagt å bygge sitt drømmehus på klippen. Men planene endret seg, og i stedet bygde de tre luksuriøse leiligheter med jacuzzi, privat basseng, uteplass med utsikt og alt man kan ønske seg: kjøkken, grill, peis, badstue og til og med vaskemaskin.
Man kan bestille bare overnatting, men jeg valgte hele pakken – med privat kokk og utflukter både på land og langs elven. Rick og Kathy kjenner området ut og inn, og tok meg med på alt fra en romantisk solnedgangstur med piknik til en dagstur på elven med rikt dyreliv. Jeg fikk se kenguruer, wallabyer, emuer og utallige fuglearter. Og til engstelige reisende kan jeg si: så langt sør finnes det ingen krokodiller!
Etter to netter i denne unike luksusverdenen kjørte jeg videre mot neste høydepunkt – Grampians nasjonalpark.
Grampians er delt i to områder: Halls Gap i nord og Dunkeld i sør. Parken byr på både turstier og utsiktspunkter man kan nå med bil. Da jeg ankom hotellet mitt i Halls Gap, ble jeg møtt av ville kenguruer på tunet – en ny opplevelse, selv for meg. Overraskelsen ble enda større da jeg så at også hjort holdt til sammen med kenguruene!
Halls Gap er en sjarmerende liten by som byr på dyreliv, naturopplevelser og turer i alle lengder – fra korte spaserturer til flere titalls kilometer lange stier.
Neste dag kjørte jeg videre sørover til Dunkeld. Her stoppet jeg for lunsj på hotellet The Royal Mail, kjent for sin enorme vinkjeller. Dessverre måtte jeg nøye meg med maten siden jeg kjørte bil. Byen føltes pittoresk og småskala, før jeg fortsatte østover mot Ballarat.
Ballarat er betydelig større enn både Halls Gap og Dunkeld. Her besøkte jeg Sovereign Hill, en historisk bydel som gjenskaper gullgraverperioden. Når man trer inn gjennom porten, føles det som å reise rett tilbake til 1800-tallet. Personalet er kledd i tidsriktige klær, butikker og restauranter drives som den gangen – og man kan til og med gå ned i en gruve eller prøve å vaske gull. Et unikt og fascinerende besøk som jeg gjerne skulle oppleve igjen!
Uten gull, men rik på opplevelser, satte jeg så kursen mot Melbourne. Etter noen timer parkerte jeg bilen, leverte nøklene og sjekket inn på hotellet. Da jeg la meg på sengen, smilte jeg fornøyd. Kveldens middag og morgendagens eventyr i storbyen Melbourne ventet – men det er en annen historie, og et nytt kapittel i dette fantastiske landet, Australia.
Kontakt oss hvis du ønsker tilbud på en reise til Australia.
Les også
Australias flotteste fotturer
