Foto: Tourism Australia

Hjem > Inspirasjon > Australias unike dyreliv

Australias unike dyreliv

Sist oppdatert:

Australia har et variert og unikt dyreliv. 45 millioner år med geografisk isolasjon kombinert med uvanlige klimaendringer, har gjort at dyrelivet har fått utvikle seg uten påvirkning utenfra. Dyrene har tilpasset seg de mest ekstreme omgivelser, fra knusktørre ørkener til frodige regnskoger.

Mer enn 80 % av alle planter, pattedyr, reptiler og frosker finnes kun i Australia, og noe av det mest spennende med å reise «down under» er å oppleve det mangfoldige dyrelivet. Les videre for å lære mer om de fantastiske dyrene i Australia.

Kenguru og wallaby

Wallaby.
Wallabyen er en mindre slektning av kenguruen.
Foto: Tourism Australia

Visste du at Australia er hjem til over 55 forskjellige arter av kenguruer og wallabyer? Disse unike skapningene er ikoniske for det australske dyrelivet. Mens begge tilhører pungdyr-familien, er den største forskjellen mellom dem størrelsen. Wallabyen er generelt mindre enn kenguruen, men begge varierer betydelig i størrelse og vekt. De finnes i små størrelser på rundt en halvkilo, og helt opp til imponerende 90 kilo. Begge arter er kjent for sine kraftige bakben og pung på magen som er spesielt tilpasset for å bære ungene sine.

Det er estimert at det befinner seg rundt 50 millioner kenguruer i Australia, noe som gjør de til en av landets mest tallrike arter. Hvis du beveger deg utenfor byområdene, er sjansen for å få et glimt av et av Australias mest kjente dyr definitivt til stede.

Koala

Koala.
Koala i tre.
Foto: Tourism Australia

Koalaen er alles favorittdyr, og den er veldig glad i å sove. Den lever i eukalyptustrær der dietten består av eukalyptusblader, og kan spise så mye som 1 kilo blader om dagen (imponerende med tanke på hvor mye den sover!). Eakulyptusblader har lavt næringsinnhold, og koalaen sover derfor mellom 18-22 timer hver dag for å spare energi.

Koalaen er et pungdyr (og ikke en bjørn, slik mange tror), det vil si at den bærer ungene i en pung på magen etter fødselen, lik andre pungdyr som kenguruer. Med sine skarpe klør klarer den fint å holde seg fast i trærne – både når den er våken og når den sover. I tillegg fungerer koalaens tykke pels som isolasjon mot både varme og kulde, noe som gjør at den enkelt kan tilpasse seg ulike klima.

Koalaen lever i hovedsak i den østlige delen av Australia. Noen av de beste stedene å se ville koalaer er på Kangaroo Island, Great Ocean Road, Sunshine Coast, Eyre Peninsula, i flere av kystbyene på strekningen mellom Sydney og Brisbane og i ulike nasjonalparker i Victoria.

Les også: 5 myter om koalaen

Echidna (maurpiggsvin)

Echidna (maurpiggsvin).
Echidnaen har en lang tynn snute og pigger på ryggen.
Foto: Echidna Walkabout Nature Tours

En echidna er et pattedyr som kan leve i opp til 50 år. Echidnaen ser ut som en kryssning av en maursluker og et piggsvin. Den har et karakteristisk utseende med en kropp dekket av pigger, kort tykk pels mellom piggene, og en lang, slank snute som fungerer som både munn og nese. Den har ikke tenner, men har i stedet en lang klissete tunge som den fanger maur, termitter og andre små insekter med. Til tross for at den er et pattedyr, så legger den likevel egg, og både hanner og hunner har en pung på magen.

Echidnaen graver seg ofte ned i jorden for å beskytte seg mot varmen og for å unngå rovdyr. Den kan også krølle seg til en ball med piggene ut, noe som gjør det vanskelig for rovdyr å angripe de. Echidnaer har en ekstremt lav kroppstemperatur til pattedyr å være (vanligvis rundt 32 grader). Den finnes over hele Australia og lever både i regnskog og tørrere landskap.

Emu

Emuer.
Emuen er den største fuglen i Australia.
Foto: Goin’ Off Safaris

Emuen er den største fuglen i Australia, og den nest største i verden etter strutsen. Den kan bli opp til 2 meter høy og veie opp til 54 kilo. Emuer kan ikke fly, men den kan løpe i hastigheter på opptil 50 km/t, noe som gjør de til en av de raskeste fuglene over lange distanser på land. Overraskende nok er de også gode svømmere. 

Emuen har en lang, tynn hals og lange ben, og fjærdrakten er grov og mørkebrun, noe som gir god kamuflasje i det australske landskapet. Den er altetende, men dietten består hovedsakelig av planter og insekter. 

Enkelte vitenskapsmenn regner emuen for å være en levende dinosaur, da leddene og benstrukturen er lik dinosaurenes. Det er hannene som står for reirbygging og ruger ut eggene. Hannen oppdrar deretter kyllingene alene i opptil 18 måneder. Emuen finnes over store deler av Australia.

Dingo

Dingo.
Dingo på K’gari. 
Foto: Tourism Australia

Dingoen er en type villhund som skiller seg fra tamhund og ulv på flere måter. Den har ører som alltid står rett opp, og den kan snu hodet i 180 grader i hver retning. Den har vanligvis en gylden eller rødbrun pelsfarge og en buskete hale. Dingoer antas å ha ankommet Australia for omtrent 4000 til 5000 år siden, sannsynligvis med sjøfarere fra Sørøst-Asia. Å temme en dingo er ikke lett. De er intelligente, selvstendige og derfor vanskeligere å oppdra enn vanlig tamhund. Dingoer bjeffer ikke, men kommuniserer med hverandre ved å ule.

Dingoens rolle i det australske økosystemet er kompleks og ikke uten konflikter. De hjelper til med å kontrollere populasjonen av enkelte skadedyr, men er upopulær for sine hyppige angrep på husdyrbestander. K’gari (Fraser Island) er et av de beste stedene å se dingo på i Australia, og der finner man også den mest renrasede typen.

Platypus (nebbdyr)

Platypus.
Platypus.
Foto: Ash Thomson Photography

Platypus, eller nebbdyr, er et av de mest uvanlige dyrene som finnes. Den har et bredt nebb som en and, en flat hale som en bever og svømmehud mellom tærne som en oter. Den er en god svømmer som lever i elver og innsjøer, og bruker opptil halve livet på å jakte etter mat. 

Platypusen bruker nebbet til å jakte. Nebbet er følsomt og kan oppdage elektriske signaler produsert av byttedyr som små insekter, ormer og reker i mørket under vann. Den har ikke tenner, så den graver opp mudder og svelger småstein som hjelper til med å male opp maten i magen.

Platypusen er spesielt kjent for å være et av svært få pattedyr som legger egg. Hunnen legger vanligvis ett til tre egg og holder dem varme ved å krølle seg rundt dem. Etter ca. ti dager klekkes eggene, og ungene er helt avhengige av moren for mat og omsorg.

En av de mest overraskende fakta om platypusen er at hannen har giftsporer på baksiden av føttene. Giften kan forårsake alvorlig smerte hos mennesker og andre dyr, men er ikke dødelig. Platypusen er den siste arten av nebbdyr som finnes igjen i verden. Den lever kun i de østlige delene av Australia og på Tasmania.

Wombat

Wombat.
Wombat på Tasmania.
Foto: Premier Travel Tasmania

En wombat er et kortbeint pungdyr som kan minne litt om en liten bjørn. Den blir ca. 1 meter lang og har en vekt på mellom 20 og 35 kilo. Dietten består i hovedsak av gress og røtter. Wombaten er svært sterk og den er en utmerket graver. Den lever i store hulesystemer under bakken som er opp til 30 meter lange.

Baken til wombaten er dekket av et tykt lag med hud og fett, noe som beskytter den mot rovdyrangrep. Hvis den blir truet, så løper den inn i hulen sin og bruker baken til å blokkere inngangen. 

En liten “fun fact” er at wombater er kjent for sin bemerkelsesverdige evne til å produsere firkantet avføring. Den unike formen gjør at avføringen ikke ruller bort, noe som gjør det mulig å markere territoriet sitt mer effektivt.

Wombaten finner man vanligvis i kjølige og fuktige regioner i det sørøstlige Australia og på Tasmania. Den er et kvelds- og nattdyr, så det er størst sjanse for å se den etter mørkets frembrudd.

Les også: Reise til Australia for første gang? Da bør du vite disse tingene

Tasmanian Devil (tasmansk djevel)

Tasmanian Devil (tasmansk djevel)
Den tasmanskje djevelen er utrydningstruet.
Foto: Tourism Australia

Tasmanian Devil er et pungdyr som kun finnes på Tasmania. Den fantes tidligere også på fastlandet i Australia, men er nå utryddet der. Den har en kraftig kjeve som kan knuse knokler og ben på dyrene den spiser. Den er kjent for å være svært hissig, og når den blir skremt skriker, freser og bjeffer den. 

Navnet «tasmansk djevel» stammer fra de første europeiske bosetterne på Tasmania som hørte deres skremmende lyder på nattestid og så de fryktinngytende tennene.

Siden slutten av 90-tallet har antallet tasmanske djveler blitt kraftig redusert på grunn av en smittsom sykdom som gir store svulster i ansiktet. Konsekvensen er at den nå er utrydningstruet.

Cassowary (kasuar)

Cassowary (kasuar).
Cassowaryen er farlig hvis den blir provosert.
Foto: FNQ Nature Tours

En cassowary er en stor flygeudyktig fugl som er i slekt med emuen. Det er faktisk bare emu og struts som er større. De største kan bli opptil 2 meter høye og veie mellom 58 og 70 kg. Nakken og hodet er farget i rødt, oransje, blått og lilla. På toppen av hodet har den en hjelmlignende kam. Den finnes kun i det nordøstlige Australia og på Papua Ny-Guinea og lever i hovedsak av frukt. 

Cassowaryen er i utgangspunktet sky, men kan være svært farlig hvis den blir provosert. Den er ofte kalt «verdens farligste fugl» på grunn av sin aggressive natur og evnen til å forårsake alvorlige skader med sine kraftige ben og skarpe klør. Det er derfor smart å holde god avstand hvis du møter en på din reise i det nordlige Queensland.

Kookaburra

Kookaburra.
Fuglen Kookaburra var maskot under Sydney-OL i 2000.
Foto: Lords Safaris

Kookaburra er en fugl som kun lever i Australia og på Papua Ny-Guinea. Den tilhører arten «Kingfishers», eller isfugl. Fuglen er velkjent for sanglydene, som ligner en høylytt latter med ‘kook-kook-kook-ka-ka-ka’-lyder. Sangen brukes til å etablere territorium og kommunisere med familiegrupper. Kookaburraens unike latter er så karakteristisk at den har blitt brukt som jungelbakgrunnslyd i mange filmer, selv i scener som er satt til jungler i Afrika eller Sør-Amerika, hvor kookaburraen ikke lever.

Kookaburraen lever av fisk og smådyr, som mus, mindre slanger, reptiler og til og med andre små fugler. Den er kjent for å slå byttet sitt mot en stein eller gren for å drepe det før de spiser. En av de tre maskotene under OL i Sydney i 2000 var en kookaburra. De andre to var echidna og platypus.

Thorny Devil (torndjevel)

Thorny Devil.
Thorny Devil.
Foto: Tourism Australia

Thorny Devil, eller torndjevel som den heter på norsk, er en australsk øgle med et oppsiktsvekkende utseende – den er helt dekket av torner. Den har også kamuflasjefarger som gjør at den går i ett med omgivelsene i ørkenstrøk og andre karrige områder. Torndjevelen kan bli opp til 20 cm lang og kan leve i 20 år. Den lever av maur, og kan spise tusenvis av maur på en dag.

For å håndtere de ekstreme temperaturene i ørkenen, kan Thorny Devils endre farge fra lys til mørk. Dette hjelper de å regulere kroppstemperaturen. En av de mest fascinerende egenskapene er deres evne til å samle vann. De kan absorbere vann gjennom huden på bena, som så transporteres til munnen via hudgroper mellom piggene.

Til tross for et litt skremmende utseende, er Thorny Devils rolige og ikke-aggressive dyr. De har en unik gange der de vugger fra side til side. Dette antas å være en form for kamuflasje, for å etterligne en pinne eller et blad som blåser langs bakken.

Thorny Devil lever i ørkenstrøkene i det sentrale og vestlige Australia.

Hvordan kan du oppleve det australske dyrelivet?

Vi kan hjelpe deg å planlegge en reise der du får oppleve det unike dyrelivet i Australia. Ring oss for en prat, eller fyll ut dette skjemaet slik at vi kan kontakte deg.

Les også: Finnes det farlige dyr i Australia?

Start planleggingen av drømmereisen

Mer inspirasjon

Flinders Ranges.
Blogg
Høsten 2019, lenge før verden stengte sine grenser, hadde jeg fornøyelsen av å utforske området nord for hyggelige Adelaide i South Australia. Her finnes noe av den vakreste outback-naturen Australia har å by på.
Les artikkelen
Koala.
Inspirasjon
Koalaen er så søt at den nesten kunne vært hentet rett ut fra et eventyr. Og nettopp det er kanskje grunnen til at det er så mange populære myter rundt denne søte skapningen.
Les artikkelen